Det er med blandede følelser jeg nå må fortelle dere at oppholdet til Henrik Nordberg eller som den legendarsike sagaen heter "Freiburgmalern", nå er ved vegs ende. Det var engang en spent liten Freiburgmaler som ankom Freiburg togstasjon en sen januarkveld. Med nysgjerrighet og iver gledet han seg til å komme til Tyskland, for å søke etter erfaringer og lærdom. Han ble tildet et rom hos en herre ved navn Rainer Kollhof, noe som skulle passe han perfekt, i jakten på å finne tyskeren i seg selv. Rainer tok den lille daværende ukjente Freiburgmalern med åpnearmer og lagde han en middag man skjelden har sett maken til. Begge spiste seg gode og mette, men ingen mager ble det stukket høl på for å få plass til mer! Rainer var en meget god støttespiller for Freiburgmalern og lærte han mange ting og gav han mange tips og gode historier som Freiburgmalern hadde og skulle få nytte for. De neste tre ukene gjennomførte Freiburgmalern tysk språkkurs, som da skulle bli hans morsmål her nede i 14 uker. Det var en tid med mye skole og hardt arbeid, men for de som kjenner Freiburgmalern har han jo aldri sagt nei til litt arbeid...... Etter tre uker var det nok språk for Freiburgmalern, og han skulle endelig få begynne med det han hadde reist ned hit for å gjøre, nemlig jobbe. Det var en nokså nervøs Freiburgmaler som møtte opp på sin nye den tidlig januar morgen, rettere bestemt 31 januar. Der ble han tatt imot av sjef Johannes Ullrich, høyre hånd Günter Siegel og resten av gutta! Freiburgmalern ble tatt godt imot, og han begynte straks å jobbe. I 11 uker jobbet og slet Freiburgmalern. Han fikk nye erfaringer, mye ny lærdom og ikke minst venner som han skal prøve å holde kontakt med når han kommer hjem til gamlelandet Norge. Arbeidsmessig var Freiburgmalern godt fornøyd med egen innsats og han føler at Ullrich har det samme. Men etter langt og lengre enn langt kom omsider dagen da Freiburgmalern skulle legge penselsen på hylla for Ullrich Malerfachbetrieb og vende nesen hjemover mot sitt elskede Lillehammer. "En praktikant som deg som person og av kaliber er vi veldig lei oss for å miste" fortalte Johannes Ullrich, idet Freiburgmalern skulle til og forlate verkstedet for aller siste gang. Det var ord som varmet Freiburgmalern på vei hjem i det ellers kalde Freiburg torsdag 14 april. Hvordan det gikk med den legendariske Freiburgmalern er det ingen i Freiburg som vet eller har sett, men sagaen sier at han har det godt på Lillehammer!Helt til slutt på mitt opphold her i Freiburg, vil jeg gjerne takke to kjekke karer fra Internasjonalt Servicekontor, Pål Tvete og Gard Tekrø, og ei mindre kjekk men desto penere Tonje Løkken for at de tok sjansen på at Henrik Nordberg kunne få bli Freiburgmalern. Jeg håper jeg ikke har skuffet dere på noen som helst måte under mitt opphold. Jeg utrolig stor pris på hva dere har gjort for meg og de andre her nede og det har vært en reise og en drøm jeg aldri i hele litt liv kommer til å glemme. Jeg vil også takke min sjef Johnny Moe, fra Ragnvald Moe A/S , som lot meg få lov til å reise og utforske maleryrket i det store utland, det har vært en erfaring og lærdom jeg håper og tror jeg vil få nytte av i arbeidslivet i Norge. Da det ikke så mye mer å si enn å takke alle dere lesere som har fulgt med og lest bloggen min under mitt opphold her i Freiburg, hper dere har syntes det har vært interessant og om dere har noe "turist"spørsmål angående området her nede så er det bare å spørre meg så skal jeg hjelpe dere så godt jeg kan!
Auf Wiedersehen!
Mvh
Henrik "Freiburgmalern" Nordberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar