A dream come true!! :)

Da kjære lesere er ferien for Freiburgmalern og hans tapre kompanjong over for denne gang. Vi var som sagt i München de siste dagene av ferien men vi lå ikke på hotellrommet og sov fordet. Lørdagen dro vi opp til Allianz Arena, for å prøve å få tak i billetter til FC Bayern München - Borussia Mönchengladbach som skulle spille kl. 15.30. Eneste problemet vi hadde var at vi ikke hadde billetter til bevigenheten, så vi måtte satse på at folk solgte foran stadion. Det var enklere sagt enn gjort. Selv om det var mange som solgte billetter så var det ikke mange som solgte to billetter som var siden av hverandre så vi hadde et problem. Vi gikk og gikk for å prøve å få tak i billetter men ingen hadde billetter som vi gjorde at vi kunne sitte sammen, så det endte med at Emanuell dro til hotellrommet mens malern omsider fikk oppleve sin første Bayern München-kamp og for en opplevelse det var. Med 69 000 tilskuere på arenaen var det en fantastisk atomsfære der, og Bayern vant oppskriftsmessig 1-0 på en dårlig dag på jobben.

Søndagen var hjemreisedagen for gutta boys. Men også denne dagen klarte ikke gutta å la være å stoppe for å få med seg en severdighet. Eller severdighet er vel å ta litt hardt i, men et turistmål kan man vel kalle det. Vi stoppet nemlig i Dachau og konsentrasjonsleiren som var der fra 1933 til 1945. Dachau var den aller første konsentrasjonsleiren i Tyskland og det sies at konsentrasjonsleiren i Dachau var den som la grunnlaget for de andre leirene rundt omkring i Europa under andre verdenskrig.
Kapasiteten i leiren var 6000 fanger, så det var en liten leir i forhold til mange andre leirene rundt omkring i det tredje riket. Fangene (homofile, jehovas vitner, jøder) jobbet på en fabrikk utenfor leiren. De sydde klær og diverse andre saker. Men da krigen begynte å gå mot slutten sendte tyskerne fler og fler til Dachau, så på det meste var det 32 000 fanger fordelt på 30 brakker, som egentlig skulle huske 6000 fanger...... Alle brakkene ble revet etter krigen pga sykdommer "som satt i veggene", men noen har blitt bygd opp igjen for å gjenskape hvordan de så ut og hvordan innventaret var der. Så legger ut noen bilder fra Dachau her under så dere får sett hvordan det ser ut der.

Til slutt må jeg få takke Marius Stalsberg, som har orket og være med på "kjøret" til Freiburgmalern den uka vi var på tur. Marius og jeg har ikke hatt en eneste krangel eller uenighet og alt har gått på skinner for oss. Vi har selvfølgelig lært mye nytt og fått nye erfaringer med å kjøre bil i utlandet, og jeg kan si det at det var ganske spesielt og kjøre tyskregistrert bil i Auschwitz, det føltes feil ut men sånn er nå livet. Jeg håper folket som leser er fornøyd og imponert over ruta vi har lagt og fulgt. Mange av opplevelsene jeg har sett og vært en del av er ting jeg har drømt om hele livet å få oppleve og sett, da tenker jeg spesielt på Auschwitz, og Bayern München kamp. Og få se søskenbarnet sitt spille kvartfinale i en europacup i Tyskland er nok det mest spesielle siden det ikke skjer hvert dag eller hvert år! Så må bare få takke Marius og alle dere andre som har gjort denne turen for meg mulig, det setter jeg pris på! :) (Nei, jeg gråter ikke når jeg skriver dette, og, ja det hørtes kanskje litt sært og feminint ut men skitt au..)