Legenden vender hjem!

Kjære følgere og lesere!

Det er med blandede følelser jeg nå må fortelle dere at oppholdet til Henrik Nordberg eller som den legendarsike sagaen heter "Freiburgmalern", nå er ved vegs ende. Det var engang en spent liten Freiburgmaler som ankom Freiburg togstasjon en sen januarkveld. Med nysgjerrighet og iver gledet han seg til å komme til Tyskland, for å søke etter erfaringer og lærdom. Han ble tildet et rom hos en herre ved navn Rainer Kollhof, noe som skulle passe han perfekt, i jakten på å finne tyskeren i seg selv. Rainer tok den lille daværende ukjente Freiburgmalern med åpnearmer og lagde han en middag man skjelden har sett maken til. Begge spiste seg gode og mette, men ingen mager ble det stukket høl på for å få plass til mer! Rainer var en meget god støttespiller for Freiburgmalern og lærte han mange ting og gav han mange tips og gode historier som Freiburgmalern hadde og skulle få nytte for. De neste tre ukene gjennomførte Freiburgmalern tysk språkkurs, som da skulle bli hans morsmål her nede i 14 uker. Det var en tid med mye skole og hardt arbeid, men for de som kjenner Freiburgmalern har han jo aldri sagt nei til litt arbeid...... Etter tre uker var det nok språk for Freiburgmalern, og han skulle endelig få begynne med det han hadde reist ned hit for å gjøre, nemlig jobbe. Det var en nokså nervøs Freiburgmaler som møtte opp på sin nye den tidlig januar morgen, rettere bestemt 31 januar. Der ble han tatt imot av sjef Johannes Ullrich, høyre hånd Günter Siegel og resten av gutta! Freiburgmalern ble tatt godt imot, og han begynte straks å jobbe. I 11 uker jobbet og slet Freiburgmalern. Han fikk nye erfaringer, mye ny lærdom og ikke minst venner som han skal prøve å holde kontakt med når han kommer hjem til gamlelandet Norge. Arbeidsmessig var Freiburgmalern godt fornøyd med egen innsats og han føler at Ullrich har det samme. Men etter langt og lengre enn langt kom omsider dagen da Freiburgmalern skulle legge penselsen på hylla for Ullrich Malerfachbetrieb og vende nesen hjemover mot sitt elskede Lillehammer. "En praktikant som deg som person og av kaliber er vi veldig lei oss for å miste" fortalte Johannes Ullrich, idet Freiburgmalern skulle til og forlate verkstedet for aller siste gang. Det var ord som varmet Freiburgmalern på vei hjem i det ellers kalde Freiburg torsdag 14 april. Hvordan det gikk med den legendariske Freiburgmalern er det ingen i Freiburg som vet eller har sett, men sagaen sier at han har det godt på Lillehammer!

Helt til slutt på mitt opphold her i Freiburg, vil jeg gjerne takke to kjekke karer fra Internasjonalt Servicekontor, Pål Tvete og Gard Tekrø, og ei mindre kjekk men desto penere Tonje Løkken for at de tok sjansen på at Henrik Nordberg kunne få bli Freiburgmalern. Jeg håper jeg ikke har skuffet dere på noen som helst måte under mitt opphold. Jeg utrolig stor pris på hva dere har gjort for meg og de andre her nede og det har vært en reise og en drøm jeg aldri i hele litt liv kommer til å glemme. Jeg vil også takke min sjef Johnny Moe, fra Ragnvald Moe A/S , som lot meg få lov til å reise og utforske maleryrket i det store utland, det har vært en erfaring og lærdom jeg håper og tror jeg vil få nytte av i arbeidslivet i Norge. Da det ikke så mye mer å si enn å takke alle dere lesere som har fulgt med og lest bloggen min under mitt opphold her i Freiburg, hper dere har syntes det har vært interessant og om dere har noe "turist"spørsmål angående området her nede så er det bare å spørre meg så skal jeg hjelpe dere så godt jeg kan!

Auf Wiedersehen!

Mvh
Henrik "Freiburgmalern" Nordberg

Sommer!!

Da er snart nest siste arbeidsuka for Freiburgmalern over, og dette har vært en bra uke. For å begynne med litt annet enn maling så har denne uka virkelig bevist hvorfor Freiburg er Tysklands varmeste by. For i over en uke, så har tempraturen vært over 20 grader, og det er full sommer, og alt er grønt og fint og damene har kastet vinterjakkene! :) Men det har også sine baksider at det er full sommer her, for Freiburgmalern har da pollen-allergi så sår nese, rennende øyner og trøtthet er noe som preger hverdagen men det går fint så lenge været er så bra som det er og damene går uten vinterjakke.. hehehe.. Men over til noe helt annet, denne uka har jeg gjort ting jeg aldri har gjort før i min malerkarriere.

Mandag og tirsdag har jeg revet tapet i ei leilighet i Freiburg. Tapetet vi har revet er samme typen som jeg hang i starten av oppholdet. Tapetet heter "Raufaser-tapet" (uttales raufaza-tapede), og Freiburgmalern bruker det uttryket kanskje litt mer enn normalt på fritiden! Faktisk er det vel det ordet jeg kan uttale best på tysk! Tapetet rivinga gikk veldig raskt når vi først fikk teken på det, vi kjørte inn en salgs kanne som dykkerne har oksygen i, som vi da hadde vann oppi. Også festa vi på en slags hageslange på kanna, og pumpet luft inn i kanna sånn at det ble trykk, og da spruta det som bare det ut av slangen (Nei dette er ikke no "fy fy" historie, det er faktisk sant!) og vi bløtla hele kåken. Men gud bedre det var effektivt, så da ble jeg en erfaring rikere! På onsdagen og idag har jeg gjort som ikke er malerarbeid i Norge, men som er murerarbeid. Det er heller ikke malerarbeid i Tyskland, det er "gipser"arbeid. De drar rundt og sparkler og pusser vegger som Ullrich-malerne og Freiburgmalern (kanskje legge på A/S engang?) skal male. I Ullrich firmaet er det bare en gipser og han heter Helmut og er en artig skrue som sier mye rart, akkurat som Freiburgmalern når han er i siget, sånn sett passer vi bra sammen.
 Det vi da gjør er å skrape vekk ødelagt puss fra ytterveggene på en cafe som heter "Oma's Küche", altså Bestemors Kjøkken. Der det er sprekker, eller hulerom bak pussen skal det skrapes, også fyller vi sprekker og hull med ny puss/sparkel, sånn som Helmut gjør på bildet over. Det er lærerikt og morsomt, siden jeg aldri har gjort det før. Har ogsåf ått vannblemme inni håndflata etter all skrapinga, så det skal ikke stå på motivasjonen.. for en gangs skyld! hehe.. Imorgen vet jeg ikke hva jeg skal for alle gutta på jobben, besøke tysklands svar på bedriftshelselegen, så kanskje jeg får "feierabend", altså fri litt tidligere enn vanlig, sånn at jeg kan nyte det fine været mens jeg kan.

Det var alt for denne gang, denne uka skal det også komme Deutsche Schlagers som dere helt sikkert har savnet, så her kommer det sanger fra en disco-cd vi kjøpte oss da vi var på når berømte ferietur!

Auf Wiederlesen!

DJ Ötzi & Nic P - Einen Stern Der Deinen Namen Trägt

http://www.youtube.com/watch?v=uN9sxoB9Xy8&feature=related

Wolfgang Petry - Du Bist Ein Wunder

http://www.youtube.com/watch?v=GpFNaH-Mw6g

Wolfgang Petry -  Verlieben, Verloren, Vergessen

http://www.youtube.com/watch?v=PGMbb4hOXEM

A dream come true!! :)

Da kjære lesere er ferien for Freiburgmalern og hans tapre kompanjong over for denne gang. Vi var som sagt i München de siste dagene av ferien men vi lå ikke på hotellrommet og sov fordet. Lørdagen dro vi opp til Allianz Arena, for å prøve å få tak i billetter til FC Bayern München - Borussia Mönchengladbach som skulle spille kl. 15.30. Eneste problemet vi hadde var at vi ikke hadde billetter til bevigenheten, så vi måtte satse på at folk solgte foran stadion. Det var enklere sagt enn gjort. Selv om det var mange som solgte billetter så var det ikke mange som solgte to billetter som var siden av hverandre så vi hadde et problem. Vi gikk og gikk for å prøve å få tak i billetter men ingen hadde billetter som vi gjorde at vi kunne sitte sammen, så det endte med at Emanuell dro til hotellrommet mens malern omsider fikk oppleve sin første Bayern München-kamp og for en opplevelse det var. Med 69 000 tilskuere på arenaen var det en fantastisk atomsfære der, og Bayern vant oppskriftsmessig 1-0 på en dårlig dag på jobben.

Søndagen var hjemreisedagen for gutta boys. Men også denne dagen klarte ikke gutta å la være å stoppe for å få med seg en severdighet. Eller severdighet er vel å ta litt hardt i, men et turistmål kan man vel kalle det. Vi stoppet nemlig i Dachau og konsentrasjonsleiren som var der fra 1933 til 1945. Dachau var den aller første konsentrasjonsleiren i Tyskland og det sies at konsentrasjonsleiren i Dachau var den som la grunnlaget for de andre leirene rundt omkring i Europa under andre verdenskrig.
Kapasiteten i leiren var 6000 fanger, så det var en liten leir i forhold til mange andre leirene rundt omkring i det tredje riket. Fangene (homofile, jehovas vitner, jøder) jobbet på en fabrikk utenfor leiren. De sydde klær og diverse andre saker. Men da krigen begynte å gå mot slutten sendte tyskerne fler og fler til Dachau, så på det meste var det 32 000 fanger fordelt på 30 brakker, som egentlig skulle huske 6000 fanger...... Alle brakkene ble revet etter krigen pga sykdommer "som satt i veggene", men noen har blitt bygd opp igjen for å gjenskape hvordan de så ut og hvordan innventaret var der. Så legger ut noen bilder fra Dachau her under så dere får sett hvordan det ser ut der.

Til slutt må jeg få takke Marius Stalsberg, som har orket og være med på "kjøret" til Freiburgmalern den uka vi var på tur. Marius og jeg har ikke hatt en eneste krangel eller uenighet og alt har gått på skinner for oss. Vi har selvfølgelig lært mye nytt og fått nye erfaringer med å kjøre bil i utlandet, og jeg kan si det at det var ganske spesielt og kjøre tyskregistrert bil i Auschwitz, det føltes feil ut men sånn er nå livet. Jeg håper folket som leser er fornøyd og imponert over ruta vi har lagt og fulgt. Mange av opplevelsene jeg har sett og vært en del av er ting jeg har drømt om hele livet å få oppleve og sett, da tenker jeg spesielt på Auschwitz, og Bayern München kamp. Og få se søskenbarnet sitt spille kvartfinale i en europacup i Tyskland er nok det mest spesielle siden det ikke skjer hvert dag eller hvert år! Så må bare få takke Marius og alle dere andre som har gjort denne turen for meg mulig, det setter jeg pris på! :) (Nei, jeg gråter ikke når jeg skriver dette, og, ja det hørtes kanskje litt sært og feminint ut men skitt au..)

Google, Red Bull og Politi = München!

Da har Emanuell Desperados og Heinrich Von Schnellfahrer kommet tilbake til Deutschland, nærmere bestemt München. München er hovedstad i bundeslandet Bayern og har et innbyggertall på ca 1 400 000 mennesker! Gutta krutt skal være i München frem til søndag hvor vi da skal hjem til kjære Freiburg. Grunnen til at vi valgte München er for at både Emanuell og Heinrich er die-hard-fan av verdens beste klubb, Bayern München, og de skal spille hjemmekamp i München på Allianz Arena på lørdag mot Mönchengladbach og vi skal selvfølgelig følge oppgjøret live hvis vi får tak i billetter, noe vi ser på som høyst sannsynlig! Men vi kom oss ikke fra Polen, igjennom Tsjekkia og inn i Tyskland uten å møte på problemer. For i Tsjekkia ble vi stoppet av politiet fordi vi ikke hadde betalt veiavgift for å kjøre på motorveier i Tsjekkia. Dette var noe vi ikke visste dessverre, så vi måtte punge ut med 2000 tsjekkiske kroner (80 euro), og så måtte vi kjøpe et klistermerke til ruta som var veiavgiften. Ellers gikk turen på 850 km veldig bra, GPS'n vår Liv var nok sliten for hun viste bare feil så Freiburgmalern var glad han hadde sjekka Google-map før han satte seg i førersetet i Polen. Idag har vi bare gått rundt i byen og shoppet litt og kikket på dyre ting, som vi selvfølgelig ikke har råd til å kjøpe. Men nå skal Knoll og Tott kjøpe middag så snakkes.. :)